De fleste nye hyttefelt får tilført strøm.

Går stolpene allerede ved eller over tomta, er fristelsen stor, for da slipper du gjerne med et “anleggstilskudd på mellom 10.000-20.000 kroner. Så kommer installasjon; utvendig målerskap, og innvendig sikringsskap, samt elektrisk opplegg inne i hytta. For en middels stor hytte kan det komme på rundt 45.000 kroner. Tilsammen koster det gjerne kr. 65.000 eller mer å få innlagt strøm i en hytte. Det er meget dyr energi når du tar hensyn til antall bruksdøgn. Har du hytte uten strøm i dag, kan du skaffe billigere energi totalt sett, uten å forsake nevneverdig på komforten.

Alternativet

Oppvarming krever mest. Du kan fyre med ved, parafin, propan, koks og bruke propan eller parafin til koking og kjøling. Nå er det også blitt meget enkelt å fjernstyre varmeanlegg enten på fyringsolje eller propan. Passende tid i forveien ringer du til mottageren og hytta er varm når du kommer opp. Parafinlamper er og blir best til koselys. Til de mer sofistikerte “nytelsesmidler” trenger du strøm. Leselys dekkes imidlertid av en elektrisk pære. Dessuten har du nytte av en vifte og en elektrisk vannpumpe. Drift av alt dette er innen rekkevidde for drøyt 10.000 kroner. Dobler du beløpet, får du et superanlegg, og legger du til et aggregat, blir det “bankers” for hytteenergien.

Lavspent elektrisitet

Det finnes massevis av 12 volts lamper, vifter, pumper, TV-apparater, støvsugere, radioer, CD spillere osv. til bil og båt , og det passer bra på hytta også. Alt dette kan drives med sol- eller vindkraft, eller kanskje begge deler. I sin enkleste form består et solcelleanlegg av et solcellepanel, regulator og et batteri med ledninger mellom. Det finnes store og små paneler, og flere paneler kan kobles sammen til et større anlegg. En vindgenerator “forer” de samme batteriene på samme måte, og de to energikildene kan jobbe hver for seg eller samtidig på de samme batteriene.

Hva trenger jeg?

Hvor stort skal solcellepanelet og batteriet være og hva kan jeg vente av en vindgenerator? Hyttebruken har mye å si når du skal velge. En vanlig vindgenerator for hyttebruk er på 70-100 watt og leverer gjerne mellom 0,5 og 6 ampere, avhengig av hvor mye det blåser. Avhengig av forholdene, kan du kanskje få 10 Ah i døgnet som et gjenomsnitt (ligger hytta værhardt til, kan det selvsagt bli mye mer). Et solcellepanel trenger ikke direkte solinnstråling for å gi strøm, du får også noe på lyse dager, men det er vesentlig mindre. Likevel gir selv et 60 watts solcellepanel sjelden mer en 2,5 ampere. Halvparten er et realistisk gjennomsnitt, og på en god sommerdag med sol og skyer blir dette mellom 10 og 15 Ah.

Weekendhytta

Bruker du hytta hver helg, får du ifølge eksempelet vårt et forbruk på 2x14 Ah, som skal erstattes på de fem dagene du er borte. Regner du med 2 timer effektiv solinnstråling pr. dag i gjennomsnitt, får du 10 soltimer, som skal resultere i minst 20 Ah. Det betyr et panel som gir effektive 24 watt. Ett panel på 60 watt klarer vanligvis dette.

Feriehytta

Du bør dimensjonere anlegget så det kan levere strøm nok i 5 døgn uten hjelp av et solcellepanel. Skal du klare deg gjennom sommerferien, må anlegget kunne holde det gående i ett strekk. Det betyr at panelet gjennomsnittlig må erstatte forbruket fra dag til dag. Panelet bør derfor generere minst 7,5 Ah ved gjennomsnittlig 2 soltimer pr. dag. Det er akkurat hva et 80 watts panel klarer, dersom installasjonen er god og været er bra. Ønsker du mer strøm f.eks. til kjøleskap, flere leselys, mer TV-titting, er løsningen å montere flere paneler parallelt.

Vi lagrer energien

Solcellepaneler leverer varierende mengder strøm i dagslys og ikke når det er mørkt. Vindgeneratoren leverer naturlig nok bare strøm når det blåser, og det gjør det jo ikke hver gang du trenger strøm. Du må samle opp strømmen i ett eller flere batterier. Batteriladning handler først og fremst om spenning. For å fullade, må den ligge tett opp mot 14,4 volt ved pluss 20 grader C. Synker temperaturen, kreves det enda høyere spenning, men jo kaldere det er, desto høyere spenning leverer heldigvis solcellepanelet. Et batteri tar imot mye strøm ved lav spenning så lenge det er “sultent”, men jo nærmere det kommer fullading, desto høyere spenning kreves det for å få inn strøm. De siste ti prosent krever 14,2 - 14,4 volt om sommeren og opptil 1 volt mer når det er sprengkaldt, der batteriet står. Skal et batteri få lang levetid, må det fullades ofte.

Regulator og spennings-kontroll

Solcellepanelet må ha en regulator mellom seg og batteriet for å hindre overladning når hytta står ubrukt i lang tid. Det gjelder for vindgeneratoren også. Regulatoren er ofte inkludert i et komplett solenergiverk. Regulatoren vil også forhindre at solcellepanelet lader ut batteriene når det er mørkt.

Batteriet

Batteriet står i sentrum for alle sol- eller vindstrømanlegg. Et fulladet batteri tåler mye mer enn vinterkulde, men om noe skulle gå galt med ladingen, eller en kortsluttning skulle tømme det helt, kan det fryse i stykker. Sett derfor batteriene i en syrefast kasse som er stor nok til å fange opp batterisyren. Kjøper man et komplett solenergiverk følger det med en regulator/styringstavle. Den tar også hensyn til temperaturen og lar derfor batteriene få den spenningen som de skal ha etter hvor kaldt det er. Den kan dessuten ha både voltmeter og amperemeter. Sistnevnte forteller hvor mye strøm som enten går inn eller ut av batteriet i øyeblikket. Det er viktig at regulatoren/styringstavlen monteres i samme rommet som batteriet og helst like ved siden av, slik at den får nøyaktig samme temperatur som batteriet.